Lær oss å telle våre dager...

FOR LITT SIDEN hadde jeg titusen-dagers jubileum. Jeg har levd over titusen dager her på jorda, som jeg har ”brukt opp” på ulike aktiviteter og opplevelser. Det var rart å forholde meg til et så konkret regnskap over hvor mange dager jeg har levd. Titusen er jo mye, men sett i den store sammenheng er det relativt lite. Denne uoffisielle markeringen ble en påminnelse for meg om at dagene mine teller og at de er like viktige, hver eneste en av dem. I Salme 39 står det; ”Lær meg, Herre, å kjenne min utgang, mine tilmålte dager, hvor få de er, så jeg kan skjønne hvor forgjengelig jeg er.”

LIVET ER SKJØRT og uhåndgripelig. Samtidig er det både fint, bra, morsomt, inspirerende, deilig, spennende og litt rart. Det er så mye jeg vil se, lukte, si, høre, ta på, oppleve, reagere på, bemerke, fullføre, gjennomføre og trenge. Samtidig er det både nødvendig og herlig å hvile, slappe av og sove. Det hender jeg tenker at hver dag skulle vare litt lengre. Det skulle vært flere timer til å fordele alt sammen på, men innser at det først og fremst handler om riktig utnyttelse av den tiden jeg har fått. Prioritering og tilstedeværelse er viktige fokusområder i et dagligliv hvor multitasking og interaktivitet preger alle på alle plan.

JEG TROR DET er viktig å huske på at dagene våre her på jorda er tilmålte og ikke evigvarende. ”Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!”, står det i Salme 90, og ”mett oss med miskunn når morgenen kommer, så vi kan juble og glede oss alle våre dager!” fortsetter den samme salmen.

JEG ØNSKER Å være en som overgir hver dag til Gud og dermed stiller meg til disposisjon for han. Jeg ønsker å være en som er tilstede i dagene mine og ikke bare lar dem fare forbi og bli til fortid uten at jeg har fått lov å merke dem. Jeg husker godt et hvitt linstykke som tanten til mamma broderte. Der står det med rød skrift; ”Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet”. Det er et fint sitat og det er en bønn jeg har over dagen i dag og alle de dagene som kommer. Dager som bare ligger og venter på at vi skal gå inn i dem og bruke dem vist.