En evig forpliktelse

JEG HAR INNSETT en tendens i den tiden jeg lever i, og kanskje spesielt i Oslo hvor jeg bor. Det er en rastløshet som overskygger både meg og denne mang- foldige byen. En rotløshet og frykt for forpliktelser, en motstand mot at noe eller noen skal kreve eller forvente at du stiller opp ligger som et usynlig filter over inngåtte relasjoner og engasjement. Mange bytter bolig, partner og jobb oftere enn de bytter håndkle. Også fellesskap, menigheter og venner byttes.

- Er dette virkelig noe jeg vil forplikte meg til, eller er det kun godt å ha en relasjon eller et engasjement for et kort øyeblikk? Denne usikkerheten fører med seg en skjørhet også andre veien. Er jeg bare en som trengs her og nå, eller er dette noe som vil vedvare? Midt i kaoset av usikkerhet og skiftninger risikerer vi å bli både såret, forbigåtte og urolige. I redsel for å bli skuffet eller velge feil, ender kanskje mange opp med å unngå alt som luk- ter forpliktelse og tyngde.

JEG KJENNER MEG IGJEN dette jaget etter det beste. Jeg vil gjerne være med på mange ting og engasjerer meg gjerne, men med en gang det tykner til eller det kommer andre alternativ som virker mer fristende, er det lett å bli forvirret. Hva skal jeg satse på? Hvilken menighet vil jeg vokse i og investere i? Hvilken venn kommer til å stille opp for meg og motsatt?

Nylig var det som om Gud utfordret meg når det gjaldt dette med forpliktelser. Jeg var i en situasjon hvor mye var usikkert både i forhold til jobb, relasjoner og menighet. Da var det som om Gud sa: - Er du villig til å forplikte deg til meg? Er jeg noe konstant og evigvarende i ditt liv? Vil du klamre deg fast til meg livet ut uavhengig av motgang og medgang?

JEG BEGYNTE Å INNSE at Gud er en uforanderlig Gud. Han er mer kjærlig, mer evigvarende og mer konstant enn noe menneske noen gang kan fatte. Det å ha Ham som Herre er en bastant sannhet i livet mitt. Uansett om ting går opp eller ned, om jeg føler meg vel eller uvel, lat eller sprek, tålmodig eller rastløs: Han er min evige for- pliktelse, uavhengig av omstendigheter eller tidsepoke. En slik bestemmelse blir en motvekt til den forpliktel- seløse tiden jeg lever i. Ved å velge Gud, velger jeg også å stå fast når ting stormer, ikke gi opp når en relasjon blir vanskelig, eller bytte jobb fordi miljøet er dårlig. På den måten blir jeg til å stole på og jeg kan gjenspeile noe av Guds karakter; at Gud er en Gud som innfrir sine løfter.