FORLEDEN KVELD ba jeg konkret om at Gud måtte gi
meg mer frimodighet til å vise hans kjærlighet i møte med
mennesker. Den natta drømte jeg at jeg møter moren til ei
venninne på en operaforestilling. I drømmen blir jeg veldig
glad for å se henne og gir henne en klem. Jeg begynner å
gråte og taler mange oppmuntrende setninger inn i øret
hennes. Jeg pleier ikke å huske så mange drømmer, men
denne morgenen våknet jeg opp og husket ordrett hva
jeg hadde sagt. «Du er unik. Du er en kjærlig mor. Det er
mange som beundrer deg, ser opp til deg...» Jeg velger å
skrive setningene ned på et kort. Familien min skal på en
skitur denne lørdagen, så jeg tar med meg kortet i bilen. Et-
ter turen kunne vi kanskje svinge innom huset der familien
til venninna mi bor.
IDET SKIENE er smurt og vi skal til å gå, får jeg en inn-
skytelse om at jeg skal ta med meg kortet. Det kunne jo
kanskje hende at jeg ville møte henne i løypene. Jeg nøler
et sekund, men legger kortet i brystlommen på anorak-
ken min. I et kryss oppe på Hedemarksvidda blir familien
min stående og diskutere hvilken vei vi skal velge videre.
Jeg skvetter til. Der i løypen foran meg kommer moren til
venninnen min skøytende imot oss. Vi snakker litt om vær
og vind. Hjertet mitt banker. Jeg må få gitt henne kortet,
men hvordan...? Vi avslutter småpraten og hun setter av
gårde inn mot skogen. Jeg kan ikke la henne gå nå, jeg har
jo til og med kortet med meg. Jeg roper etter henne mens
jeg prøver å nå henne igjen. Hun stopper. Jeg forteller om
drømmen. «Jeg møtte deg og jeg ble så glad for å se deg.
Jeg ga deg en klem,» forteller jeg, før jeg begynner å gråte,
akkurat som i drømmen, og de samme setningene strøm-
mer ut av meg. Hun ser på meg. «Takk,» sier hun. «Jeg har
skrevet det ned her,» sier jeg og finner frem kortet. Hun
måper et øyeblikk og ser på meg. «Dette var spesielt, Marie
Helene. Dette har jeg aldri opplevd før. Dette vil jeg ha ved
hjertet mitt resten av livet.» Hun putter kortet i brystlom-
men på anorakken sin. «Jeg tror på Gud og jeg tror at
han minnet meg om deg,» forteller jeg henne. Vi får en fin
samtale og fortsetter bortover løypene sammen.
DET VAR STORT for henne å oppleve Guds kjærlighet gjen-
nom meg, men like stort ble det for meg å oppleve å bli
brukt av Gud. Jeg gjenkjente tydelig at det var
Gud som gjorde alt sammen. Han talte til meg i drømmen,
minnet meg om å skrive det ned, ta det med meg, lot meg
møte henne. Jeg var kun et redskap som var lydig og villig
til bli brukt for å gi han ære.
Little Bee
for 14 år siden