Klar, ferdig, GÅ.

JEG VAR UTE en dag og gikk tur med hunden min, Rufus, og så ba jeg til Gud; «Gud, du må gi meg noen tanker om å gå for deg.» Det hadde nettopp vært GO-fest på Grimerud og jeg ønsket at Gud skulle dele sitt hjerte med meg angående dette temaet. Jeg syns det er litt vanskelig noen ganger. Føler ofte at jeg vil så mye. «Ja, Gud, jeg vil gå,» sier jeg kanskje i full entusiasme, og så blir jeg utålmodig hvis det ikke skjer en momentan forandring.
Det var dette Gud tok tak i denne dagen. «Marie Helene, det er bra at du vil gå og det er bra at du er klar for å gå, men noen ganger så ønsker jeg at du skal bli ferdig før du kan gå inn i det neste jeg har for deg.»
Ferdig? Hva mener du med det? Jeg tror det handler om å bli ferdig utrustet mentalt, åndelig og fysisk. Det kan innebære å legge fra seg ting fra fortiden eller ting som tar for mye fokus i det daglige. Det kan være å lytte, fokusere og ikke minst sette seg konkrete mål. Kanskje Gud ønsker å bruke tid på å bygge karakter. Kanskje er det noe konkret jeg må ta tak i med meg selv for å kunne være bedre i stand til å møte en ny utfordring?

EN IDRETTSUTØVER må trene opp ulike muskler for å kunne prestere i sin sportsgren. Min personlige trener, Gud, trenger tid på å forme og utvikle meg før jeg er i stand til å vinne seierskransen.
Betyr det at jeg bare skal sitte ned og vente? Nei, det nytter ikke for en sprinter å stå halvsløv ved startstreken. Når startskuddet avfyres må han være beredt, med musklene i høyspenn og tærne i perfekt posisjon millimeter fra startstreken. Han må være årvåken og rede til å sette i gang spurten på brøkdelen av et se-kund. Det er slik jeg tror Gud ønsker å se meg også.

JEG LIKER GODT en sangtekst som går sånn: «Jeg vil løfte mine vinger som ørnen. Jeg vil vente på den rette vind. Og når den kommer vil jeg kaste meg ut. Jeg vil kaste meg ut og la vinden bære meg. Bære meg.»
Tenk å kunne stå sånn, på kanten av fjellhyllen, med vingene løftet og vente på den rette vinden. Paradoksalt nok er det nettopp da det kan begynne å blåse surt. Det er da det kan være fare for å bli presset til å stupe ut i ting før tiden er moden. Rachel Hickson poengterte nettopp dette i en appell under Go-fest. Når vi vil gå for Gud er det viktig å tørre å stoppe opp, stå rolig og lytte til Han. Når jeg står foran et veiskille i livet, et valg, er det viktig å søke Han om hvor jeg skal gå. Det høres kanskje enkelt ut, men når forventningspress og karrierejag stresser fra alle kanter kan det være fristende å ta enkleste utvei. Frykten for å bli stående på vent kan bli så stor at jeg bare tar en vei uten å være sikker på at det er dit jeg egentlig skal gå.
Min personlige trener står klar med et målbevisst og kvalitetsorien-tert treningsprogram. Spørsmålet er om jeg klar til å la meg bli ferdig-gjort?