Sliten av å la være..

«Det er det du ikke gjør som sliter deg ut,» sa Andreas Nordli til meg i desember. Vi jobbet med en DVD-pro- duksjon for Ungdom i Oppdrag om menighetsplanting i Norge og var i Bergen for å filme. Jeg følte meg veldig sliten den dagen og følte at det var alt for mye jeg burde ha gjort på en gang. «Når jeg faktisk gjør en oppgave da er ikke det slitsomt i seg selv, men det er det jeg lar vente med som sliter på kreftene,» fortsatte den engasjerte firebarns- faren.

DET ER VELDIG SANT og gjerne et paradoks at all den tiden jeg går og utsetter, bekymrer meg eller venter på riktig tid til sette i gang med en oppgave, så tappes jeg for energi i takt med at oppgavens størrelse vokser i hodet mitt. Til og med kan utsettingen føre til at når jeg først skal sette meg ned og jobbe, er jeg så sliten av tanken på å gjøre det jeg skal gjøre at jeg ikke klarer å få gjort noe som helst. Likevel skjer det gang på gang at viktige og uviktige opp- gaver hoper seg opp på den virtuelle gjøremålslisten min og resulterer i stress og unødvendig frustrasjon. Selvangi- velsen for eksempel, det var ikke så ille å få den ferdig når jeg først fikk satt meg ned og sortert papirer, kvitteringer og summert de riktige tallene. Jeg tok meg selv i å tenke «dette var da ikke så ille, det er nesten litt morsomt, hva er det jeg har vært så engstelig for?» Slike aha-opplevelser gjelder gjerne mindre oppgaver også, som for eksempel middagsoppvasken. Fem minutter handling rett etter middag sparer både kjøkkenbenken og netthinnen min for opphoping av kasseroller og fra muligheten til å formere seg til et femten minutters skippertak.

MÅLET MITT ER å bli mer lik Jesus i dette med handlinger og gjøremål også. Jesus var effektiv, samtidig som han var fullt og helt i situasjonene han opplevde. Han gjorde det han gjorde når han gjorde det. Ofte handler det å gjøre om å ta et valg. «La et ja være et ja og et nei være et nei,» råder Jesus oss til i Matt 5:37. Det er et råd jeg ofte glemmer i gjøremålshverdagen min, men som er viktig å huske på for å ikke brenne meg ut eller på den andre siden unndra meg forpliktelser. Det koster ofte litt mer i øyeblikket, men gevinstene er udiskutabelt lønnsomme de gangene jeg svarer på en mail med en gang jeg leser den, ringer tilbake når jeg ser at noen har forsøkt å ringe meg, henter inn det jeg har glemt med en gang jeg oppdager at det er blitt borte, legger på plass noe med en gang jeg har brukt det, gir en klem eller en oppmuntring til noen med en gang jeg tenker at de kan trenge det, eller skriver ned en blogg til Mot Målet med en gang jeg får beskjed om det… :)