JEG HAR INNSETT en tendens i den tiden jeg lever i,
og kanskje spesielt i Oslo hvor jeg bor. Det er en
rastløshet som overskygger både meg og denne mang-
foldige byen. En rotløshet og frykt for forpliktelser,
en motstand mot at noe eller noen skal kreve eller
forvente at du stiller opp ligger som et usynlig filter
over inngåtte relasjoner og engasjement.
Mange bytter bolig, partner og jobb oftere enn de
bytter håndkle. Også fellesskap, menigheter og venner
byttes.
- Er dette virkelig noe jeg vil forplikte meg til, eller
er det kun godt å ha en relasjon eller et engasjement for
et kort øyeblikk? Denne usikkerheten fører med seg en
skjørhet også andre veien. Er jeg bare en som trengs her
og nå, eller er dette noe som vil vedvare? Midt i kaoset
av usikkerhet og skiftninger risikerer vi å bli både såret,
forbigåtte og urolige. I redsel for å bli skuffet eller velge
feil, ender kanskje mange opp med å unngå alt som luk-
ter forpliktelse og tyngde.
JEG KJENNER MEG IGJEN dette jaget etter det beste. Jeg
vil gjerne være med på mange ting og engasjerer meg
gjerne, men med en gang det tykner til eller det kommer
andre alternativ som virker mer fristende, er det lett å bli
forvirret. Hva skal jeg satse på? Hvilken menighet vil jeg
vokse i og investere i? Hvilken venn kommer til å stille
opp for meg og motsatt?
Nylig var det som om Gud utfordret meg når det
gjaldt dette med forpliktelser. Jeg var i en situasjon hvor
mye var usikkert både i forhold til jobb, relasjoner og
menighet. Da var det som om Gud sa:
- Er du villig til å forplikte deg til meg? Er jeg noe
konstant og evigvarende i ditt liv? Vil du klamre deg fast
til meg livet ut uavhengig av motgang og medgang?
JEG BEGYNTE Å INNSE at Gud er en uforanderlig Gud.
Han er mer kjærlig, mer evigvarende og mer konstant
enn noe menneske noen gang kan fatte. Det å ha Ham
som Herre er en bastant sannhet i livet mitt. Uansett om
ting går opp eller ned, om jeg føler meg vel eller uvel, lat
eller sprek, tålmodig eller rastløs: Han er min evige for-
pliktelse, uavhengig av omstendigheter eller tidsepoke.
En slik bestemmelse blir en motvekt til den forpliktel-
seløse tiden jeg lever i. Ved å velge Gud, velger jeg også å
stå fast når ting stormer, ikke gi opp når en relasjon blir
vanskelig, eller bytte jobb fordi miljøet er dårlig. På den
måten blir jeg til å stole på og jeg kan gjenspeile noe av
Guds karakter; at Gud er en Gud som innfrir sine løfter.
Little Bee
for 14 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar